Blogg er min terapi.

Drømmen om og skrive en bok, den har ligget stille helt siden jeg begynte på ungdoms skolen. Jeg ville så skrive en bok. Men når du gang på gang blir trykt ned av systemet, for at de ikke kunne hjelpe deg og ikke hadde nok kapasitet til og kunne gjøre så mye så ble drømmen lagt helt på hyllen. Jeg sliter med skrive og lesevansker og det i en ganske høy grad, og i dag er det mange som har det, og nå får jo de fleste den hjelpen man skal ha. Nå har det jo blitt så opplyst i skoler og nyere verktøy har kommet, men at barn sliter enda er jeg ganske sikker på til og med i 2018. Jeg mistet helt troen på meg selv, og det var vel ikke et snev av selvtillit igjen etter tre år med helvete ! Det tok lang tid og bygge opp meg for og si det sånn, for når du mister alt av det og ha troen på seg selv, ble veien lang og drømmen i det fjerne .

Jeg var jo en veldig optimistisk person, og jeg gikk jo inn for og skrive og gjøre en innsats på skole, men når skrive lysten var der og stilen skulle skrives og karakterer skulle settes ble det jo bare krasj i hode ! Når du skriver en syv sider’s stil og virkelig setter deg inn i det og føler at du virkelig vil mestere og får tilbake stilen med karakteren satt 2- Da skjønner du det at lysten og alt bare blir revet vekk og knust. Æsj og det bare fordi jeg ikke hadde forstått oppgaven altså overskriften hadde jeg misoppfattet i mitt lille dyslektiske hode ! Så fantasien min tok helt av altså! Så alt av innsats jeg gjorde ble ikke tatt med i betraktning. Hadde jeg fått muligheten til og bli en lærer så hadde jeg da sett på helheten, innsats og historien jeg prøvede og fortelle, jaja jeg misoppfattet kanskje poenget, men jeg skrev jo en syv sider stil. Poenget mitt er at systemet Er så firkantet, merkelig at de da ikke kunne se litt utenfor og kanskje gi meg 3 + sånn at mestring og motivasjon fortsatte ! Det og ha troen på seg selv, men når troen din blir lagt i andres hender som en tenåring skjønner jeg frustrasjonen som jeg selv har erfart.

Og det var jo ikke bare det at jeg hadde skrive og lese vansker, men når du kom inn i klasserommet og du skulle begynne med norsk HØYTLESNING, den følelsen som jeg hadde, en blanding av blodsmak i munnen hjertet som hamret fortere og redselen kom. Da jeg tok fram boken og viste de ville starte med meg, den følelsen, den er ubeskrivelig. Det og stamme seg i gjennom orda og bli rettet på under veis, visking og latter og det og bli så ydmyket var helt jævlig. Jeg ble jo faktisk utsatt for grov mobbing også i tillegg til mine vansker, så det gjorde jo det ikke lettere for og si det sånn. Jeg slet på alle plan i min ungdomstid. Det og komme fra en helt annen plass og skulle bygge meg et nettverk på en liten plass som het Vega, nei det var vanskelig. Alle kjente hverandre fra før og de hadde kjent hverandre i alle generasjoner. Jeg følte meg rett og slett som en inntrenger, jeg ble mobbet ut av hele øya, øya i seg selv var jo det mest idylliske du kunne tenke deg, det var sommerkvelder der sola var oppe døgnet rundt, det var hobbyrommet og sjø så langt du kunne se, det var vakkert kjempe vakkert. Men på en sånn liten plass var det mye vondt også, det var mye sjalusi den ene skulle aldri være dårligere en den andre, det var vont og se andre lykkes. Det var baksnakking i hjem og jeg mener dette er og være falsk! Dette skjedde det så mye av på den øya, noe som selfølgelig ble mer synlig på en plass som det bodde 1500 innbyggere på. For jeg sier jo ikke det at det ikke skjer andre plasser også. Men når det ikke er så stor folkemengde, har det en tendens til og bare grave i det gamle og kanskje ha vanskeligheter med og komme seg ut av det !

Men nå har jeg kommet langt og jeg har fått troen på meg selv, men det har ikke kommet gratis, så det og ta det steget om og starte en blogg, det er stort! Jeg måtte bare kaste meg ut i det, for det har faktisk vært en drøm så lenge. Det og kunne skrive uten at noen kan stoppe meg, og med de verktøyene vi har i dag, er det jo ingen hindring heller ! For jeg virkelig elsker det. Så dette blir et steg nærmere drømmen om og skrive min helt egen bok.

Så bloggen for meg er virkelig en terapi, jeg går i gjennom livet mitt, deler mye personlig og hverdagslige ting som betyr mye for meg. Sånn at jeg kan få løst litt på tankespinn! Jeg er veldig stolt av meg selv, og jeg er så glad jeg har bloggen og for at jeg tok dette steget ut i det store farvann..

Terapi#følelser#drømmen#blogg#stolthet#nå#sine#mål#tro#på#seg#selv#

GRØNNT#ER#SKJØNT#HELSE#GJØR#DEG#GLAD#BÅDE#STORE#OG#SMÅ

Kosthold er viktig, for store og små. Tror faktisk det har så mye og si på både humør og hvordan vi føler oss. Jeg kommer nok til Og blogge en del om kosthold, for er det noe jeg bryr meg om så er det det og spise riktig og finne en balanse på det og kose seg og ta det litt alvorlig.. barna mine elsker grønnsaker, sterk mat, godterier, frukt og det og smake på mat. Noe jeg tror også har med at jeg har tatt meg tid til at de får delta i det, smake på sin egen mat, og det og mestre. Super viktig mener jeg, da gir det en stor lyst til og smake.

Mat kan være en stor inspirasjon! Mat er så viktig, jeg elsker og bruke fantasien! Og jeg er en full tilhenger av FEM om dagen.

Det og blande på en lørdagskveld for eksempel med frukt og noe søtt,er jo genialt barna får i seg litt mindre og slipper og bli helt «TURBO» før leggetid.

Noe som jeg også brenner for er naturlig vitamin inntak. Det og tilføye med naturlige vitaminer er fantastisk, det skaper lykkerus, energi og en balanse. Det er jo viktig i min hverdag, med så mange små, og det og kombinere og få ting til og gå opp i opp 🌸

Glade barn og voksene er det vi vil ha! Skape harmoni.. start med kosthold, så går mye av seg selv tror jeg, for man har faktisk lyst og gjøre mere etter det.. 🌸

Ut i jobb ! Hvor ble det av tiden.

Da er det over, min permisjon er over. Litt spesielt og tenke på, at minste mann er blitt så stor at jeg skal ut av hiet mitt og begynne og trekke meg utenfor og plutselig være sosial, omgjengelig, tenke på en ny måte,det går så fort. Jeg gleder meg jo veldig til og ut og jobbe, men det og ha gått rundt med gulp opp etter ørene, «pratet baby språk» tisse bleier, bæsje bleier, det og faktisk begynne og kommunisere med mennesker igjen blir spesielt. Det blir som en helt ny verden igjen, det blir plutselig bare meg «kroppen min for meg selv» ikke en liten som henger rundt hofta mi og smiler, gråter eller maser etter mat, nei mamma skal ut, tjene penger, være selvstendig, pliktoppfyllende og sosial ! Det er også litt skummelt. Men nå skal det sies at jeg har en veldig fantastisk bedre halvdel,en som er en enestående pappa og han gjør en kjempe innsats i hjemmet, så akkurat det er det ingen bekymring over. Det er heller meg og bare meg! Vanskelig og forklare egentlig, men igjen tror jeg det er mange som kjenner seg litt igjen i dette.

Men nå skal man se det positive i det ! Eldstemann i huset er super glad han får jo en Helt « egen» hus nøkkel ! Han kan låse seg inn etter skolen noe som han gleder seg veldig til. Mamma det blir godt for deg og begynne og jobbe. Ja det er helt sant, det blir godt. Jeg gleder meg til det, det og kunne gjøre noe annet, jeg elsker jobben min og det jeg driver på med, jeg er sosial og pliktoppfyllende det er jo bare et snu punkt. Og det rare er at jeg har faktisk mestret det hele tre ganger tidligere!

Så da er det bare og si hade til hjemmet, trygge omgivelser det og måtte gi ansvaret videre, legge fra meg kontrollen hjemme. Finne fram normale klær som står i stil, børste håret og ned med husmorsdotten. Vekk med gulpekluter og bleier !

Nå er det min tur ! «Pass dere verden her kommer jeg»

Barn er en gave og dets verdi kan ikke måles noe sted enn i hjertet.

Minner er vert og ta med seg hvor en du går!!

Våren !!!!

Bare stikker innom og sier mitt her nå, jeg vil ha vår, jeg vil kjenne, se og lukte.. jeg må si at jeg lengter etter alt som har med våren og gjøre.. jeg lengter etter tørre klær, mindre våte dresser, mer joggesko og bukse, glade og smilende barn !! Sol på kroppen sol i sinn ! Ja er nok flere av dere som føler det samme ! Det kiler i magen av og tenke på, kvelder ute på verandaen, grilling, barn som hopper på trampolinen, hyl og latter og bading i Hagen.. lengter etter og se en gul topp som stikker frem fra grøftekanten.. og hente barn i barnehage med roser i kinna... det og si at nå må du kjenne etter om det blir kaldt, sånn at du kanskje må ta på deg en liten jakke! Softis på støtta, pølser og turer.. åhh det er så viktig og sette pris på når man endelig snart har det... si hadde til mørke kvelder..

Var egentlig et lite hei om at snart er våren her !

Skole#gutt#selv#bilde#hjelp#usikkerhet#en#vanskelig#tid#utfordringer#det#og#forstå#barnet#ditt#positiv#

Noen ganger skulle jeg så ønske at det var en fasit, en fasit der det sto hvordan man skulle håndtere,trygghe og ikke minst god omsorg, så de vokser opp og blir selvsikre og kan ta vare på seg selv. Gutten min her som er den største i søskenflokken på fem, sliter veldig med selvbilde, mestring og usikkerhet. Og jeg føler meg hjelpesløs i noen situasjoner. Jeg vil jo det beste for gutten min, jeg vil at han

skal få det til. Jeg vil se han glad og jeg vil at andre skal like han. Jeg vil ikke at han skal skjære ut og bli et så kalt «problembarn» hvem vil vel det? Og det er vondt og høre. Jeg tenker for meg selv, hvor tråkket jeg feil, hva er det jeg har misset, hvor må jeg fylle på mer på og hvor må jeg gi mindre, jeg vil finne en balanse en løsning som er god nok for meg og gutten min. Gahr leander startet på skolen i 2016 han begynte i første klasse på tveiten, noe som jeg og han trodde ville bli kjempe spennende, og ikke misforstå meg, for det var også veldig gøy i starten, men gahr plutselig begynte og føle seg veldig usikker, han ble plutselig redd alt , han hang ikke med de andre, han klarte ikke og konsentrere seg, læreren begynte og fange han opp, han fikk også plutselig en sterk hode pine, vondt i magen og redd alt. Han hadde kun en venn i klassen sin og det var gutten han var nærmeste nabo med, de var som søsken de to. Han følte vel en viss trygghet i han, han var også totalt motsatt av gahr.. etterhvert ble vi innkalt til møte, jeg reiste i møte og håpet på at vi skulle få noe godt ut av det, jeg var nervøs hadde mye vonde tanker og viste jo at gahr gjorde veldig mye ut av seg på skole. Etter møte sto jeg egentlig litt i sjokk, det var det ene og det andre, gutten din vil ikke lese for oss, gutten din har veldig mye vondt i mage, gutten din viser veldig mye usikkerhet og bla bla.. jeg kjente på meg at jeg raset sammen.. jeg ble sint, jeg ble frustrert og jeg skjønte at noe måtte gjøres raskt.. vi hadde jo vært på sykehuset med gahr for hodepine, det viste seg og ikke være noe galt med hodet. Men etter litt tok jeg kontakt med øyelege, noe som var lurt da han hadde litt dårlig syn på det ene, noe som ble en lettelse egentlig.. gahr skulle også inn til helsesøster, begynne og prate om følelsene sine, hva som plaget han. Jeg vil dere skal vite, at gahr har hatt en veldig turbulent oppvekst, med at han fikk to søsken fort etter hverandre han bodde i Spania et år sammen med oss, når vi kom hjem ble det brudd mellom meg og hans far og mye hit og dit, han er også født sent på året 13 desember noe som gjør at han er et halvt år yngre en dem fleste og jeg personlig mente at han kanskje ikke var helt moden til og starte på skole, noe som jeg i dag er litt sinna for at jeg ikke gjennomførte. Det kreves så utrolig mye av de små nå, det er jo helt på trynet mener jeg. Gutten min som er en gutt som liker og gjøre litt det han vil, slappe av, ikke så glad i store folkemengder , liker og være mye ute og sånn, skal plutselig bli satt på en benk, og være en han ikke er. Helt plutselig, alt ble revet vekk fra han, og alt han har opplevd til og være så liten i tillegg. Det er mye for en gutt..

Så jeg begynte og lese, ta kurs gjøre en innsats! Barnet mitt skulle bygges opp i igjen. Jeg ba om nær kontakt med lærer, jeg skulle ha en melding vær ettermiddag om hvordan det hadde gått.. begynte med belønningssystem og oppmuntring på alle plan ! Barnas platt form var et kurs jeg synes var helt spesielt, det kostet 800 kr og fikk lastet ned en app og CD der barnet mitt skulle høre på afimasjoner. Afimasjoner er vennlige ord man sier til seg selv, som er gjentagende, altså om og om i igjen, hjernevasking rett og slett ! Og det var også det og måtte snu alt fra negativt til positivt ! Dette elsket jeg, gahr elsket det og vi begynte og få ting på gli, det høres kanskje litt rart ut at noe så lite skulle gjøre en så forskjell, men det er helt sant dette funket. Vi begynte og spille denne CD’n om natten sånn at han fikk legge seg med den.. noe som gjorde underverker. (Jeg er unik) (jeg er spesiell) er noe av ordenene.. helt fantastisk. Det begynte og gå bedre. Og det skjedde plutselig en stor endring i gahr sitt liv. Endelig tenkte jeg.

Men så ble det sommerferie. Vi skulle flytte som en ny familie hadde kjøpt nytt hus på en plass som heter skogen, og det gjorde at gahr atter en gang måtte røre på seg fra alt som var trykt til noe nytt i igjen. Ny skole nye venner, nytt hus og ny samboer og nytt alt sammen! Æsj tenkte jeg med meg selv! Også bare det og ha fri fra skolen i ni uker a gitt ?? Forvente at barna skal huske fra de startet, nei det går ikke. Innerst inne viste jeg Det at dette kom til og skape problemer.. for gahr er nemlig ikke som meg.

Men jeg som mor ville også trygge gahr med denne plassen, for det var et hus vi kunne bo i og vi kunne begynne på nytt som en god familie , han har kort vei til skole, idrettshall, skøytebane og fotballbane noe som han elsker.

Starten på den nye skolen sætre ble vel ikke så bra, og jeg ble fort kontaktet i igjen. Så da startet en ny runde. Læreren begynte med at gahr ville ikke lese, gahr var ikke kommet så langt som de andre, gahr er veldig ukonsentrert , gahr har en dårlig oppførsel, gahr blir ikke så godt likt av andre elever, gahr skaper problemer i klassen.. og nå hadde han jo blitt tøff da, han tok igjen, kom ikke inn til time, hørte ikke på læreren, skikkelig pøbel?

Så nå var han ikke den redde, og vondt i magen og litt sånn unnskyld for at jeg er til, men heller en liten «rebell» så mamma hjertet mitt begynte og gråte. Hva skal jeg gjøre nå. Ny runde, helsesøster, møter, kontakte foreldre og det og begynne helt på nytt. Og jeg har heller ikke kommet så mye lenger at det er her vi står nå, jeg har begynt med afimasjoner igjen og har begynt og følge en liten gutt på seks år som heter Adrian som gahr liker veldig godt på YouTube som har seks minutter med afimasjoner. Bygge opp helt på nytt. Ha faste rutiner.

Men noe som jeg lurer veldig på, er det noen som kan kjenne seg igjen i dette ? Er det noen som har noen råd, erfaring ? Ppt blir også forhåpentligvis dratt inn snart, sånn at han også blir fulgt opp på skolen på ordentlig. Jeg er litt hjelpesløs og vil så at ungen min skal ha det bra inni seg. Det er vondt for en mor og se at barnet sitt detter ut som han gjør.

Jeg tar i mot råd og veiledning på det høyeste.

Gutten min, klar for skolen. Han viser glede og smil, men inni seg er det noe som plager, noe som gjør vondt. Noe han selv ikke kan sette ord på. «MAMMA DET GÅR BRA»

Kaos#sykdom#hjemme#barn#

Godt og være hjemme med mamma når alt er helt forandret i kroppen og det til og med er litt skummelt. Alt som kommer inn det kommer ut, og det er bokstavelig talt.

Man gjør vel alt for de små. Den følelsen når du bare kjenner det på deg at nå kommer sykdommen i hus. Den følelsen når du kjenner at alt av rutiner og kontorll løper ut døren uten og si noe som helst. Da står du der og vet at nå må super mamma tre inn. Det starter med den ene også er det som dominobrikker. Alt blir snudd på hode, det er oppkast dag og natt, feber og hoste og alt kommer på en gang, det er dusj og omsorg, stuen er full av tepper og te.. det er Disney på TV hele dagen, det er kø på do ! Skulle så ønske jeg kunne hatt fem doer i dette tilfellet. Det hadde vært fantastisk. Da begynner man virkelig og sette pris de små tingene. Man drar frem alt positivt, så ja det er greit og kjenne på det en gang i blant, dette kalles mamma! Kjærlighet, omsorg og trøst. Man får virkelig vist seg frem i sånne situasjoner. En liten oppdatering fra hjemmet. Syk#barn#omsorg#kaos#kjærlighet#sammen#godhet#små#tingene#livet#meg#mitt#

Jeg er også veldig stolt i sånne situasjoner. Jeg får kjent på en mestring, og en følelse av og klare alt..

Min historie.

Hei dere der ute. Det har tatt meg lang tid og mye tvil om og starte en blogg for akkurat det og dele det mest personlige og private er jo litt skummelt i seg selv. Men jeg gjør dette for meg og bruker det litt som en dagbok, jeg mener jo selv at jeg har et ganske rikt og spennende liv, som jeg nå har valgt og dele med hele Norge, eller de som selfølgelig har lyst til og ta en del av det. Kort om min start, jeg ble født i Tønsberg 30.11.1987 så er nå 30 år og fire barnsmor og har et bonus barn, jeg bor nå på Notodden og har funnet roen her, har bodd her nå i 12 år. Jeg er ei blid og utadvendt jente og er veldig optimistisk! Jeg elsker mennesker og vil si at jeg har et godt hjerte og finner vel noe godt i alle.. noe som ikke bestandig har vært populært, for det og være en glad,positiv og utadvendt jente det kan fort bli til en falsk person.. hvordan kan du være «glad» hele tiden ??? Rundt meg og blant folk var jeg det, jeg var en veldig sensitiv person, en person som hadde lært og behandle mennesker med respekt og kjærlighet for jeg kommer fra en veldig stor og sammensveiset familie og alle tok vare på alle, uansett hvilken situasjon som rammet dem.. jeg er lille søster, og det i en søsken flokk på fire, vi er fire jenter og det er 17 års forskjell mellom meg og den yngste søster, så det er et ganske så stort mellomrom, og det vil også si at jeg har hatt mange omsorgspersoner i min barndom, mye kjærlighet. Jeg har flyttet mye i min barndom jeg har bodd sånn ca 23 plasser i løpet av skole årene, det er mye, jeg hadde en far som aldri klarte og bo lenge på en plass, før det begynte og klø for og flytte, vist dere kjenner til ordtaket. Så jeg har hatt litt vanskeligheter selv med og finne roen etter all den flyttinga, men som en eventyrlysten jente synes jeg det var veldig spennende og komme til nye plasser og oppleve nye mennesker og skoler, de første årene, hadde vi masse dyr, melkekyr så ja det bor nok ei lita bonde jente langt inne i meg, noe som ikke helt forsvinner. Men min mor og far skilte seg brutalt da jeg var 11 år og dette gikk mye inn på meg, min far sto meg veldig nær, og det og miste han sånn plutselig var veldig sårende, min far var periodedranker noe som gjorde han til en veldig ustabil og utrygg omsorgsperson i min barndom, han kunne plutselig bare reise fra meg og min Mor uten og si noe, noe som sitter lang inne. Noe jeg også jobber med fortsatt. Så en dag dro han fra mamma og meg permanent og vi viste ikke noe, til slutt ringte han og sa at han hadde funnet en annen og flyttet til henne, dermed så ikke jeg min far på seks år, brutalt når du er ei på 11 som hadde et veldig godt forhold til sin far.. men jeg har tilgitt han og i dag har vi et veldig godt forhold. Men så begynte mine ungdoms år, og meg, min mor og alle søstre flyttet til en liten plass som heter Vega som ligger på Helgelandskysten, en utrolig vakker plass og de fineste somrene jeg kan huske, rent magisk. Endelig skulle vi slå oss til ro her og begynne på «nytt» trodde jeg. Lite viste jeg at det og flytte til en så liten plass og komme fra en helt annen ende av Norge var egentlig starten på et rent helvete. Starten var kjempe fin, jeg fikk masse venner og ble godt likt, men så blid og utadvendt som jeg var, ble det store problemer og jeg ble utsatt for grov mobbing. Så det var tre år med masse vonde opplevelser, noe som jeg kanskje kommer tilbake til senere en gang i bloggen.Men noe som jeg også ikke har så veldig lyst og gå dypere i nå. Men så endelig, etter tre år med mye grusomheter kom endelig glede, min familie og jeg flyttet videre til Spania (gran Canaria) og dette ble starten på noe fantastisk, jeg har vel aldri blomstret så mye noen gang som jeg gjorde da. Livet mitt ble snudd på hodet, og komplimenter, kjærlighet og engasjerte mennesker var overalt, jeg følte jeg endelig hadde kommet hjem, så mitt selvbilde fra og være helt på bunn, økte raskt opp for og si det sånn, og jeg ble en sterk og tøff jente, noe som jeg i dag vil beskrive meg selv som. Så takk til GC for det. Men etter syv år flyttet vi til Norge (Notodden) her har jeg bodd siden, og her føler jeg at jeg trives veldig, en liten by i Telemark. Og som 18 åring begynte jeg og jobbe med krevende og tungt belastet mennesker, og det har jeg faktisk jobbet med siden, og elsker det jeg gjør. Mennesker som dette er ekte og da mener jeg helt ekte. Ærlige. Men så møtte jeg Daniel som som nå er min ex, skal ikke gå så mye i detaljer der, men det jeg ville si var at i løpet av noen år hadde jeg fått tre nydelige barn, på veldig kort tid, men etter et 8 års langt forhold tok dette slutt, vi var veldig mye uenig og stadig konflikter, så vi valgte og gå fra hverandre, noe som også ble starten på en stor utfordring, jeg var plutselig alenemor, med tre barn. Det var økonomi, nav, leilighet og man måtte stå sterk for barna og forklaringer. Ja en veldig turbulent tid i mitt liv dette også. Men så heldig som jeg er, så har jeg jo en kjempe stor og god familie med nye hjelp og støtte! Noe som jeg setter så pris på hver dag, alle skulle hatt det mener jeg. Men etter et års tid, begynte ting endelig og roe seg, vi hadde funnet en løsning på delt bo sted og barna begynte og falle til ro. Noe som var veldig godt. Og det gjorde meg mye mere avslappet så da møtte jeg min store kjærlighet i barnehagen til min yngste datter. Så kort fortalt, så har vi funnet hverandre, nytt barn, hus, bonus barn hundre prosent, kjærlighet,kaos, og det som er viktigst samholdet i en så stor familie på syv. Jeg elsker det, det og være en del av det. Dere skal få se mye til dette senere, men ville gi dere en liten forståelse av hvem jeg er før jeg begynner og blogge om min hverdag, det skjer faktisk noe hele tiden, så det og få kunne dele dette med dere, er jo bare helt fantastisk. Jeg er også en stor tilhenger av afimasjoner, tankens kraft, det og tenke positivt, joga, meditasjon, kosthold og litt sånn alternativ. Gleder meg veldig til og kunne dele erfaringer, barneoppdragelse, og masse annet med dere.

Meg og litt til

Mine nydelige små skatter.

Kjærlighet

Familie

Stolthet.

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, laster opp et eget headerbilde og tilpasser designet slik at det passer til deg. Du kan også velge et helt annet design. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen